Vi har Norges beste givere!

Blodbanken i Østfold står for nærmere 60 prosent av all plasma som tappes i Norge.

Kristine Iversen er fagansvarlig afarese og plasmagiver. I dag er det blodbanken i Sarpsborg som får glede av at hun kan gi. Hun setter seg godt til rette. Hånden trykker jevnt på en liten ballong. Armen er koblet til et ... som durer forsiktig.

Livsviktig væske

Det er et stort behov for plasma i Norge. Plasma er væsken som transporterer røde og hvite blodlegemer, blodplater, hormoner, avfallsstoffer, proteiner og andre næringsstoffer.

Plasma inneholder også stoffer som er nødvendige for å stanse blødninger, og brukes derfor til fremstilling av blant annet albumin som brukes ved større blodtap, faktorpreparater til pasienter med blødersykdommer og immunglobuliner som kan hjelpe pasienter med ødelagt immunforsvar.

Plasma gis oftest ved massive blødninger og ved brannskader, for eksempel ved store ulykker.

Skånsomt

Selve tappingen tar omtrent en halv time. Giverne sitter i behagelige lenestoler, med valgfri drikke i umiddelbar nærhet.

– Som oftest tar vi ut 600 gram plasma. Plasma består av mer enn 90 prosent vann, og det er skånsomt for kroppen å gi. Det er allikevel viktig å drikke godt under givingen. Etter to dager er kroppen helt tilbake til det normale igjen, sier Toril Schie, fagansvarlig afarese i blodbanken i Sarpsborg. 

Siden blodet med de røde blodlegemene og blodplatene gis tilbake til giveren, mister giveren mindre jern. Det betyr at man kan gi plasma oftere enn vanlig blodgivning: For eksempel to ganger mellom vanlig blodgivning, som er hver tredje måned.

Stort behov

Sykehuset Østfold har investert i flere afereseapparater de siste årene, og østfoldingene kan gi plasma i alle blodbankene som finnes i fylket, ikke bare i Sarpsborg.

– Vi er så takknemlige for at så mange gir. Samtidig vet vi at kun 2–3 prosent av Norges befolkning er blodgivere. Det vi tapper av plasma i Norge i løpet av et helt år dekker bare én ukes forbruk på landsbasis. Vi er derfor helt avhengig av å få produktene vi trenger fra utlandet, sier Iversen.

Blir til legemidler

All plasma som tappes i blodbankene i Østfold kjøres til Sarpsborg og sykehuset på Kalnes. Her fryses det raskt ned til minus 40 grader. Én gang i måneden hentes plasma i en frysebil og kjøres til et spesialisert legemiddelfirma i Wien i Østerrike. Der blir plasma til 17 forskjellige legemidler, som blant annet er svært viktig i kreftbehandling.

– Det er en omstendelig prosess. Noen av legemidlene tar det syv til 14 måneder å lage, sier Schie.

Hvem kan gi?

For å bli plasmagiver må du være blodgiver og ha gitt blod minst én gang, samt at du må ha blodårer som egner seg. Kravene er ellers de samme som ved vanlig blodgivning. Å gi plasma kan være et alternativ for deg med litt lav blodprosent eller lavere jernlagre.