Rosenkrantz' gate

I november 2023 presenterte Sarpsborg visjonene for Rosenkrantz' gate under regjeringens årlige nettverksmøte. Møtene er en del av strategien bak bærekraftig arealutvikling i store byområder.

Målet med prosjektet i Rosenkrantz' gate er å knytte Sarpsborg stasjon, gågaten i St. Marie gate og bussterminalen tettere sammen. De tre danner sammen et triangel som vil bli et viktig utviklingsområde i Sarpsborg sentrum i fremtiden.

Selve Rosenkrantz' gate er tiltenkt status som hovedforbindelse mellom gågate og stasjonsområde. Den er også ønsket som en slags paradegate, hvor det skal stilles strengere krav til arkitektoniske kvaliteter, byrom og – ikke minst – bærekraftig arealutnyttelse.

Reisetorget

Ved den historiske jernbanestasjonen i bydel Gleng er det for lengst lansert planer om å etablere et reisetorg som skal forenkle samspillet mellom buss, tog, bil og sykkel. Det er også i dette området det planlegges ny ishockey- og konsertarena, hotell etc. Én av de største eiendomsaktørene i området, Petter Witnes, har dessuten lansert ideer om skole i samme kvartal.

Allerede er flere større prosjekter godt i gang, andre vil komme i kjølvannet av arbeidene som nå pågår; kommunal regulering ble varslet påbegynt i mars 2023.

Sarpsborgs kanskje ledende eiendomsutvikler, Betongbygg, kontrollerer to kvartaler i Rosenkrantz' gate, på begge sider av Pellygata. Også andre utviklere, på begge sider av Rosenkrantz' gate, avventer føringer som kommer i forbindelse med reguleringsarbeidet.

Store visjoner

Tre arkitektbyråer har levert inn planskisser til Sarpsborg kommune som analyserer og utreder muligheter og behov. Disse bidrar til å danne grunnlag for videre arbeid og mulighetsstudier.

Av de få hintene som er kommet så langt, kan det nevnes at Sarpsborg kommune virker interessert i å tillate til dels betydelige byggehøyder langs Rosenkrantz' gate, da det skal være ønske om "enkelte signalbygg".

Både på den tidligere Sefa-tomten og i det såkalte Maxbo-kvartalet (som ligger et kvartal unna Rosenkrantz' gate) er det lansert planer om høyhus på henholdsvis 14 og 16 etasjer. I nabokvartaler inn mot Rosenkrantz' gate foreligger konkrete planer om nybygg på inntil 10 etasjer.

Eiendomsutvikler Petter Witnes har foreslått å legge deler av fylkesvei 118, Olav Haraldssons gate, i kulvert for å åpne gateplanet for gående i et område som om få år kan oppleve kokende folkeliv flere kvelder i uken året rundt. Med den planlagte hockeyarenaen, som også vil få status som landslagsarena, konserter osv., og mulig skole, vil det være betraktelig økning i besøkende i gatene rundt Sarpsborg stasjon på dag- og kveldstid året rundt.

Presentasjon for departementet

I Trondheim i november presenterte Sarpsborg kommune de første tankene om Rosenkrantz' gates fremtid for planavdelingen i Kommunal- og distriktsdepartementet. 

– Regjeringen vil utvikle storbyområdene med boliger og arbeidsplasser, slik at økningen i persontransporten kan gjennomføres til fots, på sykkel eller med kollektivtrafikk, slår departementets planavdeling fast.

– Det er derfor viktig å øke boligbygging rundt kollektivknutepunktene i storbyene, og samtidig skape attraktive bysentra og tettsteder. I de store byene er det særlig viktig å sikre grøntområder og bidra til bedre overvannshåndtering.

Sarpsborg regnes for ordens skyld som en del av Norges niende største byområde.

Fortetting i knutepunkter

– Kompakte byer og tettsteder, sammen med tett utbygging rundt kollektivknutepunkt, reduserer byspredning, transportbehov og klimagassutslipp. Korte avstander gjør det enkelt for innbyggerne å bevege seg mellom ulike gjøremål. Kompakt byutvikling kan også redusere kostnadene til å etablere og drive infrastruktur i byene, påpeker planavdelingen.

– Samtidig må en slik byutvikling kombineres med vektlegging av urbane kvaliteter for å sikre trivsel, livskvalitet og trygghet. Dette stiller oss overfor betydelige planmessige utfordringer.

Miljøvennlig by- og tettstedsutvikling forutsetter ifølge departementet at ny utbygging i hovedsak skjer gjennom transformasjon og fortetting gjennom mer effektiv bruk av arealer innenfor byggesonen. I storbyene gjelder dette særlig i sentrale områder og i kollektivknutepunkter, og således passer Sarpsborgs planer for Rosenkrantz' gate svært godt inn i de statlige føringene for utviklingen av fremtidens norske byer.